Derfor er radarsatellitter så nyttige for Norge

Den nye europeiske radarsatellitten, Sentinel-1C, hadde vellykket oppskyting 5. desember 2024. 

Denne satellitten blir, sammen med tvillingen Sentinel-1A, en av satellittene som Norge bruker aller mest.

Her er en oversikt over noe av det som radarsatellitter som Sentinel-1-satellittene brukes til, både i Norge og internasjonalt.

Ser isen i polområdene

Radarsatellitter som Sentinel-1 ser gjennom skyer og uannsett lysforhold. Dermed kan de se jorda uavhengig av vær, mørke eller årstid. 

Dette sammen med satellitters evne til å dekke store områder på kort tid, også områder som er vanskelig tilgjengelige, gjør radarsatellitter perfekte til å holde øye med polare og andre fjerntliggende strøk.

Radarsatellitter ser godt forskjell på is og hav, på ny havis og flerårsis, og is som befinner seg på land. Derfor er en av oppgavene som Norge bruker Sentinel-1 mest til er å lage kart og varsler over havisen i Arktis, for skipene som går her.

Sentinel-1 brukes til å forske på isen i polarområdene, inkludert isbreer, isbremmer, isfjell og kalving. Slik kan både areal, utbredelse og type is måles ved hjelp av satellitt.

Overvåker skipstrafikken

Ikke minst ser radarsatellitter større skip godt på havet. Dermed er overvåking av skipstrafikk en av oppgavene som Norge bruker Sentinel-1 aller mest til.

Overvåking av skipstrafikk ved hjelp av satellitt gjøres av Kystvakten, Forsvaret og andre etater for blant annet å vokte Norges havområder, oppdage ulovlig fiske, smugling, og mer.

Data fra radarsatellitter brukes sammen med AIS-data, som viser skips posisjon, retning, fart og identifikasjon, for å spore skip. De norske nasjonale satellittene i AISSat- og NorSat-serien fanger opp AIS-data fra skip over hele verden, og brukes av norske etater, organisasjoner og bedrifter til å overvåke trafikken til havs.

Dessuten kan data fra optiske satellitter som Sentinel-2-satellittene, kombineres med data fra radarsatellitter, for å spore skip som har slått av AIS-systemet ombord.

Også oljesøl synes godt på bilder fra radarsatellitter. Sammen med sporing av skipstrafikk kan det være med på å oppdage oljesøl og finne skipet det kommer fra.

Ser der grunnen beveger seg

Radarsatellittene brukes også til å se bevegelser i bakken, ved nedsynking av bygninger eller steder på land, ved jordskjelv eller vulkanutbrudd, ved tining av permafrost, eller andre geofarer.

Internettjenesten InSARNorge bruker data fra Sentinel-1-satellittene til å lage kart som viser nedsynking over hele Norge og Sverige.

Tjenesten InSARSvalbard bruker radarsatellittdata til å vise hvor grunnen beveger seg på Svalbard, på grunn av permafrost som tiner. 

Det kan føre til nedsynking og bevegelse av bygninger, veier og annen infrastruktur, eller fare for ras og skred. Slike data kan også brukes i forskningen på klimaendringer i polare strøk.

Begge disse tjenestene har blitt utviklet med støtte fra Norsk Romsenter.

Oppdager flom og oversvømmelse

Radarsatellittene ser godt forskjell på vann og land. Dermed kan bilder tatt før og etter flom viser nøyaktig hvilke områder som er berørt og i hvor stor utstrekning.

Sentinel-1-satellittene ble brukt for å kartlegge skade etter flom og storm i Norge i 2014, 2017, 2018, 2020, 2021 og 2024. 

Det skjedde gjennom Copernicus Krisehåndteringstjeneste (CEMS), som gjør at alle medlemslandene i det europeiske romprogrammet Copernicus får satellittbilder etter katastrofer, som flom eller jordskjelv.

Data fra radarsatellittene kan også brukes til redningsarbeid etter katastrofer som flom, blant annet for å kartlegge skadene og finne måter å få hjelp inn og evakuere folk ut av området. 

Bruk av områder på land

Byer, tettsteder, bygninger, veier, jernbanelinjer og annen infrastruktur synes godt på radarsatellittbilder. 

Det samme gjelder kystlinjer, elver, innsjøer, dyrket mark og andre jordbruksområder. 

Dermed kan radarsatellitter brukes til å kartlegge infrastruktur, jordbruk, og hva areal på land brukes til. Det kan være nyttig for blant annet byplanlegging, utbygging, kartlegging av naturressurser og oversikt over tap av naturområder.

I bildene over synes de rektangulære jordene for dyrket mark godt. Forskjellen i farge viser avlinger som modner i ulik hastighet over tid.