Til hovedinnhold

Et nytt og spennende år for ESA i rommet

Dette er hovedplanene i 2025 for den europeiske romorganisasjonen ESA.

Skrevet av
Berit Ellingsen
Oppdatert
13. januar 2025
Illustrasjonsbilde.
Illustrasjonsbilde.Foto: ESA

ESAs generaldirektør, Josef Aschbacher, presenterte nylig planene for det nye året. 

Generelt skal det tette samarbeidet mellom ESA og EU fortsette, og styrkes ytterligere. Samtidig er ESA i en prosess for å endre sitt rammeverk.

Aschbacher mener også at Europa bør øke satsingen på romvirksomhet. 

Ifølge Ashbacker bruker europeiske land rundt 0,06 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på investeringer i rombransjen, mens for eksempel USA satser 0,26 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på dette.

Norge er medlem av ESA og har vært det siden 1987.

Beskytte jorda og dens klima

ESAs første hovedmål for 2025 er å beskytte jorda og dens klima. 

Det betyr at ESA satser på forskning og romferder for å øke jordas forsvar mot farer fra rommet. Dette omfatter blant annet nærgående asteroider, dårlig romvær og utbrudd på sola, og romsøppel i bane.

I 2025 fortsetter romsonden Hera sin vei til dobbeltasteroiden Didymos, for å undersøke en test av forsvar mot asteroider. 

ESA planlegger også å bygge et spesielt teleskop kalt FlyEye på Sicilia. Dette teleskopet skal se hele himmelen på en gang, for raskere å kunne oppdage asteroider og meteoritter som er på vei mot jorda.

Romsonden Hera (til venstre) med småsatellitter skytes opp høsten 2024 til asteroiden Didymos (i midten) og dens følgeasteroide Didymoon (til høyre).

Romsonden Hera (til venstre) med småsatellitter ble skutt opp høsten 2024 til asteroiden Didymos (i midten) og dens følgeasteroide Dimorphos (til høyre) for å teste forsvar mot nærgående asteroider.

Illustrasjon: ESA

ESA fortsetter å utvikle og skyte opp forskningssatellittene i Earth Explorer-serien. Disse satellittene undersøker ulike sider ved jordas miljø og klima. 

Blant disse skal den nye forskningssatellitten Biomass skytes opp i 2025. Biomass skal måle jordas biomasse i form av skog og annen vegetasjon.

Også flere satellitter innen Copernicus, EUs program for overvåking av jordas miljø og klima med satellitt, skytes opp i 2025. 

Blant disse er radarsatellitten Sentinel-1D, som skal holde øye havis, skipstrafikk, flom, skred og mer, og Sentinel-6B, tvillingsatellitten til Sentinel-6A, som måler jordas havnivå med ekstrem nøyaktighet. 

Den første satellitten i den nye generasjonen av europeiske værsatellitter, MetOp Second Generation-A, skytes også opp i løpet av 2025.

Romteleskopet Euclid skal kartlegge universet i stor skala for å undersøke blant annet mørk materie og mørk energi. Norske forskere er med.

Romteleskopet Euclid skal kartlegge universet i stor skala for å undersøke blant annet mørk materie og mørk energi. Norske forskere er med.

 Illustrasjon: ESA/ATG medialab/NASA/CXC/Univ. of Hawaii/IfA/STScI

Utforskning og oppdagelse

Utforskning og oppdagelse er ESAs andre hovedmål.

Merkursonden BepiColombo fortsetter sin ferd mot solsystemets innerste planet, og har allerede rukket å gjøre helt nye oppdagelser om Merkur. 

Tidlig i 2025 vil de første dataene fra romteleskopet Euclid bli publisert. Euclid skal kartlegge universet i stor skala for å løse noen av de største mysteriene innen dagens fysikk og astronomi.

Norsk industri er med på både BepiColombo og Euclid. Les mer om det her

I 2025 skytes den andre ESA-astronauten på en kommersiell romferd opp. Det er polske Slawosz Uznanski, som har planlagt oppskyting i april til den internasjonale romstasjonen.

ESA fortsetter å levere servicemoduler til NASAs månefartøy Orion, og utvikler sine egne måneprosjekter Lunar Pathfinder og Argonaut Lunar Descent Element.

Uavhengighet og samfunnssikkerhet

Å sikre uavhengig tilgang til rommet og øke samfunnssikkerheten er ESA tredje hovedmål i 2025.

Derfor oppmuntrer ESA utviklingen av europeiske bæreraketter, blant annet gjennom en European Launcher Challenge, som starter tidlig på året.

Oppskytingene med Ariane-6, den nye europeiske bæreraketten for store nyttelaster, fortsetter i hele 2025.

ESA fortsetter også å utvikle og skyte opp nye satellitter til Galileo, det europeiske satellittnavigasjonssystemet.

Utformingen av satellitter til IRIS2 og de første tjenestene i GovSatCom, EUs program for sikker satellittkommunikasjon, fortsetter i 2025. 

Young graduate trainee

ESA har plasser for unge nyutdannede i sitt program Young Professional.

Foto: ESA/G. Porter

Øke vekst og konkurranseevne

Det fjerde hovedmålet for ESA i 2025 er å øke veksten og konkurranseevnen til europeisk industri.

Derfor ønsker ESA å være både kunde og samarbeidspartner for bedrifter i det kommersielle rommarkedet.

Gjennom sitt nettverk av ESA Business Incubation Centres (ESA BIC), inkludert et på Kjeller, har ESA støttet mer enn 1500 bedrifter over hele Europa.

I 2025 fortsetter ESA å støtte bedrifter som har innovative ideer for å bruke data og teknologi fra rommet til nye produkter og tjenester på jorda.

ESA har også opprettet et eget nettverk av investorer, store firmaer som kan støtte mindre og nyoppstartede bedrifter.

Å inspirere og utdanne

Å inspirere og utdanne nye generasjoner er ESA femte hovedmål i år.

Derfor fortsetter ESA å utvikle et eget nettverk av europeiske universiteter som de skal samarbeid tett med. NTNU er et av disse.

ESA har dessuten flere programmer og muligheter for studenter og nyutdannede i deres medlemsland kan søke på. Norske studenter og nyutdannede har vært med på disse. Les mer om det her.

I november 2025 skal de europeiske romministrene samles for å diskutere og finansiere ESAs videre planer og romferder.

Det vil altså komme mye nytt fra ESA i hele 2025. 

Les om ESAs planer frem mot 2040 her.

Vi tar personvern på alvor

Vi benytter cookies for å sikre at du får en best mulig brukeropplevelse og for å hente inn statistikk slik at vi kan analysere hvordan nettstedet benyttes.

Les mer i vår personvernerklæring